VALBORGSMESSEAFTEN I TROMS KIRKE

Av Rune Blix Hagen

Opplysninger fra nettstedet kan fritt brukes til ikke-kommersielle formål ved henvisning til forfatter og URL (nettstedsadresse). Annen bruk må avtales med forfatteren.

Heksenes festligheter med dans og drikkegilder legges vanligvis til kveldene før store høytidsmarkeringer. En av de viktigste høytidsnetter for heksenes sammenkomster var natt til første mai - Valborgsmesseaften (Walpurgisnacht, Walpurgis Night, også omtalt som Beltaine eller Beltane - og bare som Mai-kvelden). Sammenkomsten utover den lyse mainatta oppfattes som en fruktbarhetsfest der glede og kåtskap står i høysetet.

Fra danske rettsprotokoller og folkesagn går det fram at hekser natt til Skjærtorsdag, Sankthans, men først og fremst natt til 1.mai dro til det de omtalte som Troms kirke i Norge. For å komme seg nordover red trollkvinnene gjerne på hurtigflygende katter. I kirka koste de danske heksene seg med spill, dans, mat og god drikke. "Å ride eller fare til Troms" var en gjengs talemåte i Danmark, særlig på Jylland. I Danmark har man også et folkeeventyr med tittelen Rejsen til Troms Kirke.

Festen i Tromsø-kirka
I Troms kirke møttes trollkvinnene til obskøne festligheter med djevelen.
Her hadde de anledning til å fornye sin pakt med satan. Ved kirkeporten sto mørkets fyrste, ønsket velkommen og ba høvisk trollkvinnene om å kysse ham bak. Innenfor sto kirketjeneren, Fandens Oldemor, og ga honnør til kirkegjestene sørfra.
I ei fortelling heter det at på:

  • Valborg aften nyter heksene sin nattverd av Fanden i Troms. Brødet presenterer han dem på et flatt kinnbein av et esel, og vinen i en hodeskalle.

I dansk fortellertradisjon er følgende historie vanlig med litt ulike varianter: Det var engang en mann som arbeidet på en gård hvor det også levde ei gammel kone, som gikk for å være heks. Mannen hadde hørt at alle trollkvinner hver Valborgsaften red på sopelimen til Troms kirke. Ved inngangen til en Valborgsaften så mannen at den gamle konen tok sopelimen og smurte salve på den. Mannen så sitt snitt til å ta noe av salven og smurte den på en stokk. Da det ble mørkt, satte den gamle kvinnen seg på sopelimen og sa: "Like ut, ingenting imot, inntil Troms kirke". Mannen gjentok etter henne. Dermed gikk det over stokk og stein i en voldsom fart, og til sist kom mannen til ei kirke hvor en rekke kvinner allerede trådde dansen. Mannen sto i våpenhuset og så på den hedenske villskapen som utfoldet seg. Han leitet mellom de mange sopelimene som sto i våpenhuset, og omsider fant han sopelimen til den gamle konen. Som han sto og holdt på den, ble han plutselig oppdaget, og sa uten å tenke seg om: "Like ut, allting imot." Dermed red den stakkars mannen imot hus og kirker og var nesten halvdød innen han kom hjem. Etter tre år kom så den gamle konen hjem fra Troms kirke. Mannen hadde jo tatt sopelimen slik at hun måtte gå den lange veien.
Versjoner av samme fortelling er godt kjent i Sverige, men her er Troms kirke byttet ut med "Helvete" eller "Blåkulla".

I 1623 ble Kirsten Ibsdatter dømt og brent som heks på Jylland i Danmark Av hennes tilståelse gikk det fram at hun ofte brukte å dra sammen med andre trollkvinner til Troms kirke. Kirsten fortalte også at hun hadde en egen demon til å forlyste seg med. Demonen bar navnet Plett og som tegn på sin pakt med Kirsten hadde han satt sitt merke på hennes mave. Da de kom til Troms kirke, hadde Satan selv holdt preken, men han snakket på latin og tysk slik at heksene ikke forsto hva han sa. Trollkunsten hadde Kirsten formidlet videre til sin egen sønn, og han var ofte med på reisene nordover som tjenestegutt for heksene. Også Mette Jensdatter, «Hose Mette» fra Hornsherred på Sjælland, kunne fortelle om heksesabbat i Troms kirke der hennes rode brukte å samles (Kallestrup 2015: 187).

Ved sivilisasjonens ytterpunkt
Forestillingene om disse hekserittene har i Danmark levd på folkemunne helt opp mot vår tid. I nedtegnelsene har nettopp Troms kirke fått en sentral plass. De danske heksene skulle til kirke, og da helst til ei kirke der hedningene var nærmeste nabo, der man visste at trolldom og annen utsøkt djevelskap florerte. - Ei kirke som var anlagt nettopp ved sivilisasjonens utpost som en buffer mot mørkets Herre og den ville natur. Sannsynligvis er det tale om det gamle kirkebygget i selve Tromsø.
Kanskje kan denne typen fortellinger spores tilbake til et gammelt pavebrev fra Clemens V i februar 1308 - her henvises det til ei kirke i Troms viet til den hellige Maria og anlagt ytterst ved grensen mot hedningene («sancte Marie de Trinis, iuxta paganos»)

Det ser ut til at rykte om Tromsø som de nordiske heksenes hovedkvarter har vært godt kjent over lang tid. Som tekst til et landskapsmaleri av Tromsø fra 1852 skriver den skotske folkeminnesamleren og maleren John Francis Campbell (1821-1885) følgende: Tromsø was supposed in the olden time to be the headquarters of the northern witches. It is now a flourishing Mercantile Town.

I dansk folketradisjon har man for øvrig den oppfatning at nordmenn som sådanne er litt skumle og trolldomskyndige.


Postkort fra Valgborgsnatten 1923 eller noe tidligere

Tradisjonen med å feire Valborgsmesseaften i Tromsø-området holdes fortsatt ved like...

Vårfest på Blokksberg

Blokksberg, eller Brocken, ligger som en topp 1142 meter over havflaten i fjellkjeden Harz i det sentrale Tyskland og ble først kjent som hekseplass gjennom ei geografisk beretning skrevet av Johannes Praetorius. Hans bok kom ut i Leipzig 1669 på et tidspunkt da kjernetiden for den verste heksejakten i Europa var i ferd med å ebbe ut. Forestillingen om Blokksberg som heksefjellet over alle heksefjell kan altså ikke knyttes så direkte til den europeiske hekseforfølgelsen.

For et større publikum er Bloksberg først og fremst kjent for sine heksesabbater gjennom en av verdenslitteraturens mesterverk, nemlig Johann Wolfgang von Goethes Faust, skrevet under romantikkens glansperiode mot slutten av 1700-tallet. Goethe besteg selv Blokksberg i 1777. Når det gjelder heksetradisjonen rundt Blokksberg, er den i Tyskland knyttet til vårfesten i Walpurgisnatten - eller Valborgsaften som vi sier på norsk - og altså ikke til midtsommerfesten i Sankt Hans-natta. Området omkring fjellet besøkes hvert år av tusenvis av turister. Man kan bestige fjellet til fots eller ta damptoget Mephisto-Ekspressen oppover fjellsiden. På fjellplatået kryr det av smådjevler og trollfolk i alle varianter. Satan og hans medsammensvorne pryder postkort og andre turisteffekter. Djevelskapen og hedenskapen florerer gjennom ulike påfunn. Det var storinnrykk i 2003 av feststemte mennesker da det visstnok var 100 år siden turister i stort omfang i 1903 begynte heksedansen på Blokksberg. Mens Blokksberg tilhørte Øst-Tyskland var det imidlertid forbudt både for hekser, djevler og turister å besøke fjellet, som da var brukt som overvåkningsstasjon mot Vesten.

Litteratur og nettsteder:


Walpurgis im Harz
http://www.harztourismusmanagement.de/pages/Walpurgis.html

Trollfolkets vårfest (Valborgsaften) Også trykt i Magic Magasin, utgave nr.2 -2015: 24-26.

Evald Tang Kristensen, Danske Sagn, Hekseri og sygdomme, bind 6:2, København 1901

Jens Christian V. Johansen, Da Djævelen var ude… Trolddom i det 17.århundredes Danmark, Odense 1991

Rune Hagen og Per Einar Sparboe, "Tromsø - der trollfolk møtes og brennes" i Tromsøboka den andre, Tromsø 2000:48-56

Hagen, Rune Blix, Dei europeiske trolldomsprosessane, Det norske Samlaget, Oslo (2007) 2014

Hagen, Rune Blix, Hekser – fra forfølgelse til fortryllelse, Oslo 2010 (Pocket-utgave).

Hagen, Rune Blix, Ved porten til Helvete – Trolldomsprosessene i Finnmark, Cappelen Damm, Oslo 2015.

 

The John Francis Campbell Collection (fra UB I Tromsø):  http://www.ub.uit.no/baser/ultimathule/details.php?image_id=595

http://www.sagen.at/doku/hda/walpurga.html

Valborgsmesse i Tromsø, 1.mai 2010

http://www.dagbladet.no/kultur/2001/04/11/252241.html
Trollkvinnenes hemmelige rike

http://www.dagbladet.no/kultur/2000/06/23/208930.html
Heksenes Sankthansfeiring

Heksenes Helaften

http://www.dagbladet.no/kultur/2003/11/01/382368.html
Halloween - Alvenes Festaften

De historiske trolldomsprosessene

Hekseprosesser, demonologi og trolldom

Hekseprosessene i Nord-Norge Navn, år, hjemsted og dom

Trolldomsprosessene - Hekseprosessene

John Cunningham i Finnmark

 

Lagt ut: Valborgsaften 30/4-2001

Sist endret: i juni 2015

© Rune Blix Hagen 2001-2015