DEN EUROPEISKE HEKSEFORFØLGELSEN

NOEN FAKTA

© Rune Blix Hagen, 1999-2018

Opplysninger fra nettstedet kan fritt brukes til ikke-kommersielle formål ved henvisning til forfatter og URL (nettstedsadresse). Annen bruk må avtales med forfatteren.

Nettstedet er basert på notater til grunnfagsforelesning i emnet "Europa 1500-1800", våren 1999, 2000, og våren 2003 samt forelesningen "De norske trolldomsprosessene i et rettshistorisk perspektiv", Universitetet i Tromsø, september 2003 og i mars 2004. Videre forelesningen: Kjønnsmessige, juridiske og religionskritiske perspektiver på hekseforfølgelsen i Europa og Norge, ved Institutt for historie, Universitetet i Tromsø, Feb. 2005, dessuten forelesningsnotater til HIS-1000 i september 2005, 2006 samt forelesninger høsten 2007, Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: W:\hekser5.jpgog i perioden høsten 2009 - høsten 2015 til emnet HIS-1020: DE EUROPEISKE TROLLDOMSPROSESSENE ved Institutt for historie og religionsvitenskap, Universitetet i Tromsø. Revidert i forbindelse med his-1020 kurs til høsten 2018.

Fornøyde studenter

           Heksekunst på Campus

 

(Dette nettstedet er utvidet og revidert til høstsemesteret 2018)

Rune Blix Hagen

RELEVANT PENSUMBOK: Dei europeiske trolldomsprosessane og om trolldomsprosessene i Finnmark Ved porten til helvete (utgitt i 2015).

HVA:

Hekseri og trolldom er betegnelse på en meget alvorlig forbrytelse, stort sett begrenset til tidlig nytid. Den korrekte historiske og juridiske (lovgivning og rettskilder) termen på kriminalitetsformen i Norge er trolldom, på forbryteren: trollkvinne eller trollmann, i flertall trollfolk. Det er først på slutten av 1600-tallet at man i Norge tar i bruk den tyske samlebetegnelsen heks (hexe) for alle typer ulovlig magi.

TIDSROM:

Slutten av 1500-tallet og hele 1600-tallet - i enkelte land, for eksempel Polen og Ungarn, fortsatte trolldomsprosessene til midten av 1700-tallet. Etter 1740 og før 1500 er hekseprosessene et sporadisk fenomen. Prosessene er på sitt mest intense fra 1580 til 1630. Fenomenet tilhører altså den periode historikerne betegner tidlig moderne tid eller tidlig nytid. Hekseprosessene er primært et post-reformatorisk fenomen.
Rettslig forfølgelse av trollfolk forekom svært sjelden under den «mørke» middelalderen, selv om det også på denne tid eksisterte lover rettet mot alle former for magi.
Den religiøse debatten og oppsplittingen på midten av 1500-tallet med påfølgende konfesjonalisering og ortodoksi er en viktig bakgrunn for prosessomfanget og prosessutviklingen.

Det er vanlig å hevde at det første utbruddet av moderne heksejakt finner sted i Sveits på 1420-tallet. Omtrent samtidig kan det etterspores lignende prosesser i Roma. Rundt 1430 kommer de første lærde avhandlingene om den nye heksetrusselen. Johannes Niders religiøse reformstudier fra 1438 i Formicarius er den mest sentrale og blir en viktig premissleverandør for den seinere Heksehammeren fra 1486.

Fra begynnelsen av 1500-tallet til omlag 1560 («latentfasen») er hekseprosessene omtrent fraværende fra de fleste Europeiske land for så å slå ut i systematisk forfølgelse fra slutten av århundret. Nord-Italia opplever imidlertid sin verste forfølgelsesbølge i perioden 1520-1535.

Hekseprosessenes begrensning til en bestemt tidsperiode av den vestlige sivilisasjonens historie er et av kjennetegnene ved fenomenet, og skiller trolldomskriminalitet fra de fleste andre forbrytelser.

Historisk problemstilling: Hvordan forklare et temporært fenomen som trolldomsprosesser i forhold til et nærmest universelt fenomen som trolldomstro?

Hvor:

Et allment europeisk fenomen med avleggere i de amerikanske koloniene - verdens mest omtale hekseprosess fant sted i Salem 1692 (nord for Boston). Sml. filmen «Heksejakten» fra 1996 med Winona Ryder i en av rollene.

Hekseprosessene var verst i de tyske småstatene (halvparten av dødsdommene), Luxemburg, Sveits, Østerrike, Skottland, Flandern, Kanaløyene, Øst-Finnmark og andre deler av Norden (i forhold til folketallet). Vi finner også en god del heksesaker i land som Polen, Ungarn og England. Prosessene er mindre utbredt i det sørlige Italia, Spania, Portugal, Russland, Irland, Holland og Frankrike. Hekseprosessene kan altså ikke knyttes til inkvisisjonen i de katolske land. Inkvisisjonen var mer opptatt av kjettere enn trollkvinner og var generelt sett skeptisk til anklager om hekseri. Europas mest omfattende hekseprosess fant imidlertid sted i Baskerland mellom 1609 og 1614. Av rundt 7000 mistenkte ble 11 baskere brent. Etter 1614 opphørte heksebrenning i hele det spanske imperiet. (se Gustav Henningsen «Heksenes advokat, historiens største hekseproces», København 1981.) I perioden 1715-1770 ble over 500 trollfolk forhørt av inkvisisjonen i Portugal, ingen av disse fikk dødsdom.

Rettsprosesser mot trollfolk forekom oftest der flesteparten av befolkningen bodde i det før-industrielle Europa, nemlig på bygda og i landsbyer. Tilfeller av heksebrenning fant også sted i byene. I Norges største by på denne tiden, Bergen, var det flere heksebål mot slutten av 1500-tallet og utover 1600-tallet.

Straffeforfølgelse av trollfolk er mer utbredt i sentrale deler av Europa, enn i utkantene (med visse viktige unntak).

Omfang:

Formell rettslig anklage mot litt i overkant av 100.000 personer - av disse fikk rundt 40.000 dødsdom som gjerne betydde «ild og bål» (I England og New England ble heksene hengt.) Fortsatt kan man lese i mange framstillinger at flere hundretusen, sågar millioner, mennesker måtte lide på bålet - dette er grove overdrivelser!

Jo flere arkiver historikerne åpner og undersøker, jo lavere blir tallet på dødsdømte hekser!

De fleste europeere på 1500- og 1600-tallet fikk aldri oppleve rettslig forfølgelse av trollfolk eller heksebrenning. For europeiske kvinner på denne tiden var sjansen for å bli brent på bål helt minimal! I et Europa med rundt 100 millioner innbyggere kan hekseprosessene oppfattes som et marginalt fenomen. Enkelte historikere mener at oppgaven består i å forklare hvorfor prosessene ikke grep mer om seg. En vedvarende skepsis også under den verste fasen kan være en viktig årsak til at omfanget ikke ble større.

I Norge kan vi dokumentere at 307 mennesker ble henrettet for hekseri fra 1570-årene til 1695. Heksejakten i Norge rammet Finnmark verst der i alle fall 92 mennesker ble anklaget og henrettet for trolldom (tallet inkluderer kvinner som ble regelrett torturert til døde før endelig dom). De tre nordnorske fylkene (Nordland, Troms og Finnmark) har over 40 % av alle dødsdommene i norske trolldomssaker. Til sammen er det registrert nesten 800 trolldomsdømte i hele landet.

Foruten henrettelse fikk trollfolk straff i form av livsvarig landsforvisning, bøter, pisking og andre skam- og kroppsstraffer - det er viktig å understreke at flere mistenkte gjennomgikk en hekseprosess som endte med frifinnelse.
Under den store hekseforfølgelsen i Sverige 1668-76 ble over 60 % av de tiltalte fullstendig frifunnet for hekseanklager.

Kjønn og etnisitet:

Nesten 80 % av de rettsforfulgte var kvinner. I enkelte land og regioner, for eksempel Island, Finland, Estland, deler av Østerrike, i Normandie og blant samene på Nordkalotten var det omtrent like mange eller flere menn blant heksene.

I Norge er der registrert om lag 50 dødsdommer over menn, mens litt i overkant av 250 kvinner fikk dødsstraff.

I Nord-Norge utgjør samene omlag en femtedel av prosessomfanget. For trolldomsprosesser mot samer, se: The Shaman of Alta

Forfølgelsen av europeiske trollfolk rammet sjelden jøder, tatere, sigøynere og andre minoritetsgrupper. Sinnssyke eller psykisk ustabile individer er heller ikke å finne blant de trolldomsdømte. Det samme gjelder mennesker med «merkelige» sykdommer, slik som eksempelvis epilepsi.

Sivil og sosial status:

Det hevdes ofte at heksene var fattige, enfoldige, gamle, stygge, enslige og illeluktende kvinner
Noen mener at de kunne være de vakre, unge, forførende adelskvinner?
Det er vanskelig å gi et entydig svar på heksenes sivile og sosiale status. Mange av de anklagde var noe opp i årene, gjerne over 40 år. Det kan ha sammenheng med at de hadde hatt hekserykte hengende over seg i lang tid før rettsmyndighetene grep inn. Blant trollkvinnene finner vi imidlertid også unge tjenestejenter og pikebarn, det vil si «trollunger» under 12 år. En god del av heksesakene fra i Sverige, Tyskland, New England og Spania er kjent for sitt betydningsfulle innslag av barn.
Trollkvinnene var oftere gifte kvinner enn enslige. De tilhørte heller ingen spesiell yrkesgruppe, eksempelvis jordmødre.
Undersøkelser fra Skottland viser at de fleste heksedømte var middelaldrende og gifte kvinner fra samfunnets mellomsjikt.

I mitt materiale fra Finnmark utgjør heksene et tverrsnitt av kystbefolkningen. Europas hekser utgjør ingen typisk fattigdomsgruppe.
I Norge er det ikke uvanlig å finne ektepar som blir mistenkt for trolldom - sml. saken mot Ole og Lisbet Nypan (henrettet i Trondheim, september 1670)

«Universalgeniet» Jean Bodin mente at trollkvinnene ble heslige, utsondret en vemmelig lukt og fikk et ondartet utseende gjennom sin intime kontakt med Satan. Det var, ifølge hekseekspertene, djevlepakten som medførte at kvinner raskt ble gamle og stygge.

I dag:

Mange afrikanske land er i dag plaget av en nokså intens hekseforfølgelse som minner mye om prosessene i Europa i tidlig nytid. På samme måte som i det tidlig moderne Europa ser dagens hekseforfølgelse i Sør-Afrika, Zimbabwe, Kamerun og andre land å ha sammenheng med modernitetens oppkomst. Fenomenet er altså ingen rest fra en tradisjonell afrikansk kultur som vil forsvinne med moderniseringen, snarere tvert om. Anbefalt bok om forfølgelse av hekser og trollfolk i dag: Peter Geschiere, Witchcraft, Intimacy, and Trust. Africa in Comparison, Chicago and London 2013.
Hekser i Afrika og The Witch-hunts on African Sorcerers

Lovgrunnlaget:

Trolldomskriminalitet var regnet som datidens mest alvorlige forbrytelse, diabolismen var trolldommens verste form, men også skademagi og hvit magi (signeri) kom ofte i rettens søkelys. På 1500- og 1600-tallet vedtok en rekke europeiske land egne trolldomslover, ofte hjemlet direkte ut fra bibelen – «mosaiske rettsprinsipper.» Særlig protestantiske land kom til å legge vekt på Moselovene i den strafferettslige utviklingen. Lovene fikk betydning i saker som gjaldt, sedelighet (sodomi, leiermål, blodskam), drap - og trolldom.
Eksempel:
Andre Mosebok 22:18 - En trollkvinne skal du ikke la leve

Med henvisning til dette skriftstedet krevde Martin Luther at disse «Djevelhorer» skulle brennes.
Derfor heter det i Dansk og Norsk Lov av 1683 og 1687 (artikkel 6-1-9): «Befindis nogen Troldmand, eller Troldquinde, at have forsvoret Gud og sin hellige Daab og Christendom, og hengivet seg til Diævelen, den bør levendis at kastes på ilden og opbrændis
Det hevdes for øvrig at det hebraiske (originalspråket til det gamle testamentet) ordet Chasaph er ukorrekt oversatt. Det skal visstnok bety giftmorderske og ikke trollkvinne.

De aller fleste trollfolk i Danmark og Norge er dømt etter hovedforordningen mot trolldom fra oktober 1617. I 1617-lovgivningen defineres «rette trollfolk» som de som har bebundet seg eller omgåes med djevelen. Fokus i loven ligger altså på djevlepakten.
I perioden (1584)1593 til 1617 hadde Norge blant Europas strengeste lovgivning i heksesaker - i denne perioden risikerte sågar signere (healere og "hvite" hekser) dødsdom.
I følge loven fra 1617 var staffen for hvit magi heretter landsforvisning og bot. Hovedanklager om hvit magi (signeri) forekommer i omlag 1/3 av de norske trolldomssakene.

Som i de fleste andre land ble antatte hekser i Norge dømt av ordinære rettsinstanser, og ikke av egne heksedomstoler. I enkelte land, f.eks. Sverige 1668-76 og i visse tyske delstater, kunne det bli nedsatt egen kommisjoner som skulle undersøke beskyldninger om hekseaktivitet.

Vannprøven hadde vanligvis ikke hjemmel i europeisk trolldomslovgivning - ei heller i Danmark-Norge. De fleste rettslærde advarte mot å ta den i bruk. I Norge er vannprøven kjent fra rundt 5 % av alle trolldomssakene, de fleste fra prosessene i Finnmark. Av de om lag 30 kvinnene (og noen samiske menn) som ble kastet på havet i Finnmark var det ingen som besto testen.
Etter å ha vært en sovende bestemmelse i lengre tid, ble trolldomslovene i Norge omsider opphevet i forbindelse med kriminalreformen i 1842. Skjønt vi har i alle fall ett eksempel på at loven ble anvendt et stykke utpå 1800-tallet.
Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: W:\hekser6.jpgSamene fikk amnesti fra trolldomsloven mot slutten av 1720-åra.

Hvorfor? Årsaker:

Anbefalt litteratur:
Hekseprosessene i Norge og Europa (bokutdrag)

Trolldomsprosessene – innholdsoversikt over kapitlene i pensumboka Dei europeiske trolldomsprosessane, Oslo 2007 (3. opplaget. 2014).

Brian P. Levack (ed.) The Oxford Handbook of Witchcraft in Early Modern Europe and Colonial America, Oxford 2014.

Wolfgang Behringer: Witches and Witch-Hunts. A Global History, Cambridge 2004

Tidsskriftet OTTAR nr.1/2001 handler om trolldom og hekseprosesser. Og Ottar nr. 5/2012 om Heksebrenning i nord. Dessuten publikasjonen Europas hekseprosesser og trolldomsforfølgelsen i Troms fra mars 2002 (ISBN 82-91451-07-9).

Tidsskriftet HEIMEN nr. 1/2010 har trolldom som hovedtema.

Særlig om trolldomsprosessene i Finnmark: Rune Blix Hagen, Ved porten til helvete. Trolldomsprosessene i Finnmark, Cappelen Damm, Oslo 2015.

Svært mye av det som skrives om hekseprosesser på nettet er basert på manglende kjennskap til nyere historisk forskning på området. På nettet får sjarlatanene utfolde seg med alskens sludder og vås om hekser og hekseprosesser.
Ikke la deg lure! Vær kritisk til det du leser. Sjekk hvilke kilder nettstedene bygger på!
Oppgave: Surf på nettet og finn fram til upålitelige artikler og nettsteder om de historiske trolldomsprosessene. Vis hvorfor de er upålitelige.
(Denne ble gitt som eksamensoppgave for his-1020 studentene høsten 2011).

 

HVORFOR BLE KVINNENE SÅ STERKT RAMMET?

"Så sneglelangsomt kryper vi
at alle kvinnfolk flyr forbi
for skal først Satan ha visitt
er kvinnen foran tusen skritt."

(Fra J.W. von Goethes "Faust")

 

Europa har hatt en lang tradisjon med å forfølge (og delvis demonisere) minoritetsgrupper som syndebukker, for eksempel jøder, sigøynere og ulike kjettergrupper.
Som menneskejakt representerer ikke trolldomsforfølgelse noe historisk nytt. Det nye ved denne type menneskeforfølgelse er overvekten av kvinner. Over 90% av alle forbrytere i europeisk historie har ellers vært menn.
Et av de vesentligste kjennetegn ved heksejakten er altså det faktum at de fleste heksene var kvinner. I heksesakene ligger det en dyp understrøm av kvinnehat, kanskje særlig mot eldre, ikke-fertile kvinner.

Historisk problemstilling: Hvorfor kunne kvinneforakt ta denne uttrykksformen i akkurat denne perioden av Europas historie? Hvorfor ble heksekunst relatert til kvinner i denne perioden?

 

KVINNESYNET PÅ 1500- og 1600-TALLET

Av historikere har tidlig nytid vært beskrevet som "lavpunktet i kvinnenes historie." Trolldom, magi og hekseri gjøres til klarere kjønnsrelatert kategorier fra slutten av 1400-tallet.

  • Den apokalyptiske historieoppfatningen fører til en demonisering av tradisjonell kvinneforakt.
  • Kvinnene er onde og svake samt intellektuelt mindreverdige - de er dermed et lett bytte for djevelen.
  • Frykt og tabuforestillinger knyttet til kvinners seksualitet, kropp og sykliske krefter.
  • Monoteisme fører til sterkere kjønning og maskulinisering av religionsutøvelse
  • Oppvurdering av kvinnenes rolle som hustru og mor (spesielt innenfor den protestantiske ortodoksien.)
  • Endetidsforestillinger. Periodens økende demonfrykt, dødsangst og frykten for Antikrist. Kvinnen som syndebukk.

Samspillet mellom forskjellige normsystemer, absolutismeteorier, statens strafferettslige apparat, kirka og enkelte folkelige forestillinger på 1500-1600-tallet avspeiler den patriarkalske hushold- og samfunnsstrukturen og dens diskriminering av kvinner.

 

  • Kvinnesynet hos demonologene (de ulike religiøse konfesjonene har samme oppfatning på dette punkt) - Slik det kommer fram i Malleus Maleficarum (Heksehammeren) fra 1486 og de mange demonologiske manualene fra 1500-tallet: «Når en kvinne tenker alene, tenker hun ondt.» «Alt hekseri kommer fra kjødets lyst som er umettelig hos kvinner.» (Fra Heksehammeren)
  • "Kvinners bestialske appetitt (heftige kjønnslyst) fører til at de søker tilfredsstillelse hos djevler og demoner." "Kvinner har ofte samleie med demoner og dediserer sine nyfødte barn til Satan", skrev den kjente juristen og statsviteren Jean Bodin i 1580 og la til at "…ingen ondskap kommer opp mot kvinners ondskap."
  • Alle kvinner er i prinsippet mottakelig for trolldom på grunn av deres svake fysiske og moralske natur, de er ustabile og lar seg lett påvirke.
  • Kvinner er løsmunnet - Kvinnesnakk sprer djevelens budskap. Kvinnen er like uberegnelig som en villhest, like kjønnslysten som en gris og like bråkete som en bjeffende hund, forklarte en tysk protestant på midten av 1500-tallet.
  • Allerede i det jordiske liv står kvinnen med en fot i helvete, hevdet den franske juristen og demonologen Pierre De Lancre (1553-1631).

Kvinner som ofte omgir seg med kreftbruk avslører seg selv som trollkvinner - et sterkt rettslig indisium på heksekriminalitet er de ondskapsfulle ord som kommer ut av kvinners munn, forklarte Jean Bodin og viste til at kvinner har vanskeligheter for å holde sin munn og passe sin giftige tunge. I norske justisprotokoller kan vi lese om kvinner som har gitt sin tunge til Satan.
Det er også hos Jean Bodin vi finner utsagnet om at kvinner gråter for alt og ingenting, mens de ikke feller en tåre når de står overfor heksedomstolen.

 

Martin Luther og John Calvin mente at kvinner er svake, ofte umoralske, godtroende og underkastet sine seksuelle pasjoner. Djevelen angriper menneskeheten der den er svakes, nemlig gjennom kvinnekjønnet. Calvin og Luther var sterkt opptatt av den hellige familien, husholdet og ekteskapet. Enslige kvinner (enker og ugifte) hadde stor tilbøyelighet til å søke tilfredsstillelse hos demoner - de sto ofte i ledetog med djevelen fordi de ikke var beskyttet av den hellig ektestand. Enslige kvinners seksualitet var farlig - den ble fordømt som hor og djevelens verk - så lenge den ikke ble tuktet og kontrollert av mannen i ekteskapet. Og i ekteskapet skulle kvinnen være underdanig, tro, lydig og føde barn.
Ektestanden og barneproduksjon var velegnet til å kjøle ned kvinnenes hete lyster. Ei kvinne som ikke vil føde barn, var ei kvinne i Satans vold, hevdet en dansk teolog på midten av 1500-tallet.

 

 HVORFOR TOK HEKSEPROSESSENE SLUTT?

Siste henrettelse av hekser i Norge fant sted i november 1695 (Johanne Nielsdatter fra Kvæfjord i Troms), i Sverige på 1730 åra, Island og England i 1685, i Holland var heksebrenningen slutt allerede i 1608, New England i 1692, Skottland i 1727 og den siste offisielle dødsdom for trolldom i Danmark er fra 1693 - den siste offisielle henrettelse for hekseri i Europa blir vanligvis sagt å ha funnet sted i Sveits 18. juni 1782, hennes navn var Anna Göldin, men i Polen har man brent hekser i offentlig regi tidlig på 1800-tallet.

Å finne grunner til at hekseprosessene ebbet ut har vært til minst like stor utfordring for historikere som å svare på hvorfor de tok til. Mange finner momenter til svarene i opplysningstidens idegrunnlag. Under de store hekseprosessenes kjernetid på 1500- og 1600-tallet var det hele tiden kritiske og skeptiske stemmer som gjorde sitt til at heksejakten faktiske ikke ble verre. Enkelte historikere slik som britiske Robin Briggs har beskrevet den europeiske hekseforfølgelsen som et heller mislykket prosjekt.

  • Endring i det teologiske grunnsynet; en overgang fra et monoteistisk til et deistisk syn - Guddommen og dermed demonverdenen suspenderes gradvis både fra samfunnet og naturen. Djevelen forvises til Helvete (som Keith Thomas uttrykker det). Her sitter han passivt og venter på sjeler.
  • Nytt syn på Mosebøkene - straffebestemmelsene i Guds lov er ikke universelle, men har begrenset historisk gyldighet (til bibelsk tid). En gradvis avvikling av den mosaiske rettsforståelsen
  • Juridisk selvstendighet - teologien mister sin innflytelse over jussen. Trolldomsanklager avvises i større grad enn tidligere.
  • Rettsvitenskapens utdifferensieringsprosess - det stilles strengere krav til bevis i trolldomssaker. I de fleste land kommer endringen innenfor rettsvitenskapen forut for endringer i det teologiske ståsted - ikke minst gjelder det i Norge og Sverige. Standardisering og sentralisering av statens juridiske apparat (sml. enevoldsstaten) betyr reduksjon eller opphør av hekseprosesser.
  • Apokalyptiske visjoner erstattes av sivilisasjonsoptimisme.
  • Endrede forestillinger om Gud: Fra en fundamentalistisk vred figur til den gode, omsorgsfulle faderlige Gud
  • Holdningsendring blant kirkas folk og hos offentlige myndigheter utover 1700-tallet. Folk fortsatte imidlertid med å anklage hverandre for maleficium (skademagi). Den gamle balansen mellom trolldom og motmagi gjenopprettes innenfor den folkelige kulturen. I visse tilfeller forekommer lynsjing av angivelige trollkvinner. Anklager om trolldom ble et middel til å utestenge og fordømme sårbare kvinner i bondesamfunnet.
  • Opplysningstidens snobberi, arroganse og distansering fra folkelig tro og kulthandlinger
  • Den offisielle kulturen - den borgerlige humanismen - som vokser fram utover 1700-tallet, stempler i stadig sterkere grad folkelige trolldomsforestillinger som overtro og som noe irrasjonelt. I stedet for å rettsforfølge slike mentalitetsstrømninger slik man gjorde tidligere, skulle denne type tro blant de enfoldige bekjempes og endres gjennom utdanning, omskolering, belæring og for eksempel misjonsvirksomhet.
  • Herreløse kvinner: Opprørske, egenrådige, ulydige, aktive og kjeftsterke kvinner skulle plasseres i ektemannens varetekt og temmes gjennom ekteskapet. Innsperring i ekteskapet og det patriarkalske husholdet skulle virke beskyttende mot kvinnelig synd og kriminalitet.
    Det beste for unge, ugifte kvinner og piker var å bli holdt i streng faderlig forvaring.
  • Heksebålene slukket av seg selv - prosessene brente seg selv ut
  • Sivilisasjonsprosessen tar med andre ord nye former. Illsinte kvinner og andre uskikkelige individer skulle passiviseres, disiplineres, kontrolleres og kultiveres gjennom opplysning og ikke gjennom "ild og bål."

NOEN VIKTIGE BEGREPER:

Demonologi - Vitenskapen om demoners vesen og gjøremål. Denne intellektuelle hekselæren har sin bakgrunn hos kirkefedre som Augustin og Thomas Aquinas, men slår først virkelig igjennom som sentralt tankegods blant den europeiske eliten på 1500 og 1600-tallet. Demonologien utvikles av teologer, filosofer og framtredende jurister, slik som Jean Bodin. Hans frytinngytende verk De la Démonomanie des Sorciers kom ut i 1580.

Diabolisme - Et sentralt begrep innenfor den demonologiske læren. Kan oversettes med djevlepakt som er det konstituerende for enhver virkningsfull trolldomsutøvelse.

Maleficium - Skadebringende trolldom eller svart magi - gjerne knyttet til folkelige oppfatning av trolldomsaktivitet (trolldom uten diabolisme). Trolldomskraften tillegges det enkelte (onde) individ og relateres ikke til en eksplisitt kontrakt med Satan. Hekseri oppfattes som en medfødt, personlig evne, og heksa kunne gjøre skade med sitt onde blikk eller ved å kaste ut verbale forbannelser.

Dette nettstedet bygger på utdrag fra mine forelesninger til historie grunnfag - Europa 1500-1800, Universitetet i Tromsø, 15-16/2-1999 og forelesningen De europeiske hekseprosessene i et religions- og kjønnhistorisk perspektiv holdt torsdag 16/3-2000 og 20/2-2003, samt en forelesning i dansk-norsk historie med tittelen "De norske trolldomsprosessene i et rettshistorisk perspektiv", torsdag 11/9-2003 ved Institutt for Historie, Universitetet i Tromsø. Og fra tre forelesninger om trolldomsprosessene ved Institutt for historie i våren og høsten 2005. Fra 2007 hadde jeg så ansvaret for et eget hekseemne (his-1020) ved institutt for historie og religionsvitenskap. En nettbasert versjon kom i gang fra våren 2012 (his-1051). Fra og med høsten 2015 gis nettversjonen som et tilbud både til historie- og religionsstudenter. Nytt oppdaterte kurs, His-1020, kjøres høsten 2018.

Høsten 2005 fikk historiestudenter i Tromsø følgende oppgave: Kva likskaper og forskjellar finn ein i stillinga til og behandlinga av Jødane og dei som blei anklaga for hekseri i mellomalderen og den tidlege moderne tida i europeisk historie?

I september 2007 besvarte 58 studenter på HIS-1020 oppgaven Hekseprosessene – myter og historiske kjensgjerninger (Hekseprosessanemytar og historiske kjensgjerningar). Utsatt oppgave hadde tittelen Gjør rede for hovedretninger innen trolldomsforskningen de siste tiårene (Gjer greie for hovudretningar innan trolldomsforskinga dei siste tiåra).
Oppgaver fra november 2007:
Hvordan kan man forklare at hekseprosessene ble mer intense i visse områder enn i andre?
Trolldomsprosessane mot samer og nordmenn i Finnmark på 1600-talet - skilnadar og likskapar.

Oppgaver i 2009:

Gi ei sammenligning av trolldomsprosessene i Finnmark med prosesser i ett eller flere andre land/regioner.

(til sammen besvarte 49 studenter oppgaven)

Drøft de historiske hekseprosessene i lys av geografisk spredning og kronlogisk utvikling (som ble besvart av 45 studenter)

 

OPPGAVER i 2010:

- Hva er demonologi og hvilken betydning fikk demonologien for de europeiske hekseprosessene?

(besvart av 61 studenter).

- Drøft de nordnorske trolldomsprosessene med hensyn til regional variasjon, kjønn og etnisitet (besvart av 53 studenter).

 

KURSET HØSTEN 2011 startet opp 25. august med 15 forelesninger fram til 10. november. Nettvariant, HIS-1051, fra januar til mai 2012.

 

Oppgaver i 2011 (som ble besvart av 62 studenter – ny rekord!):

 

Enten

Ta utgangspunkt i en av rettssakene fra pensum og diskuter saken i forhold til ulike trolldomsmotiver.

 

Ta utgangspunkt i ei av rettssakane frå pensum og diskuter saka i høve til ulike trolldomsmotiv.

 

Eller

Gi først en kort presentasjon av rettsaktører i trolldomsprosessene og diskuter deretter aktørenes betydning for utfallet av sakene.

 

Gje fyrst ein kort presentasjon av rettsaktørar i trolldomsprosessane og diskuter deretter aktøranes betydning for utfallet av sakene.

 

Høsten 2012 valgte 60 studenter blant disse oppgavene:

Gjør rede for dansk-norsk lovgivning og rettspraksis i trolldomssaker.

 

Gjør rede for noen hovedtrekk ved trolldomsprosessene i Finnmark

 

Drøft hekseprosessene som myter, forestillinger og historiske kjensgjerninger.

 

Eksamensoppgave til his-1051 våren 2015:

Gi først en periodisering av de europeiske hekseprosessene og drøft deretter hvorfor de var mest utbredd på 1500- og 1600-tallet.

 

Eksamensoppgaver til his-1051, høsten 2015:

-Gjer greie for trolldomsprosessane mot samar på 1600-talet og diskuter deretter moglege innslag av sjamanisme i prosessane.

Eller

- Korleis vil du forklare at trolldomsprosessane vart meir intense i Finnmark enn i andre regionar av Noreg?

 

Eksamensoppgave høsten 2016: Drøft kvinnedominansen blant de anklagede og dømte under trolldomsprosessene i tidlig nytid.

 

 

Runebomme

Anders Poulsens runebomme                  Trolldomsprosesser mot samer

 

 

 

 

 

 

Trolldomsprosessene i Nord-Norge. Oversikt over angivelige trollfolk i Nordland, Troms og Finnmark.

[Ondskapens arnested i nord][Satans kvinnfolk][Heksesabbat][Trolldom og ugudelighet i 1600-tallets Finnmark][Litteratur om hekseprosessene][Internettressurser for heksestudier] [Trolldomskriminalitet i Nord]

 

Opplysninger fra denne siden kan fritt brukes til ikke-kommersielle formål ved henvisning til forfatter og nettsted. Kopiering er ikke tillatt og må avtales med undertegnede.    © Rune Blix Hagen, 1999-2018

Til toppen

Rune Blix Hagen
Institutt for arkeologi, historie og religionsvitenskap (rom N311 i Breiviklia)
UiT Norges arktiske universitet
N-9037 Tromsø
Tlf.: (+047) 77 64 41 30

(Oppdatert til høstsemesteret 2018)