Den danske kongen, den norske styrmannen og den russiske katten.
Christian 4. på Nordkalotten i 1599 Populærvitenskapelig foredrag ved

Rune Blix Hagen

"Med litt hell kunne katten i den flytende baljen gjøre Danmark-Norge til den viktigste stormakten, og Christian IV til den mektigste monarken i hele samtiden." (Thorkild Hansen 1966)

 

Den historiske bakgrunnen for foredraget:

I løpet av tre vår- og sommermåneder 1599 ledet den unge dansk-norske kongen Christian IV (1577-1648) en dramatisk ekspedisjon nordover i sitt langstrakte rike. Ferden gikk til Vardø og deretter et stykke østover i Nord-Russland. I ettertid framstår denne reisen som et meget dristig prosjekt - kanskje den mest farefulle som noen europeisk monark har lagt ut på. Kongen seilte nordover med ei orlogsflåte som besto av halvparten av den danske marinen. De fleste skutene var utstyrt med flere titalls kanoner. Hensikten med toktet var å rense Hans Kongelige Majestets "strømme" for sjørøvere, fribyttere og andre som seilte nordom Vardø uten å ha betalt toll til Danmark-Norge.

 

De åtte krigsfartøyene la ut fra København i midten av april og returnerte til hovedstaden i midten av juli 1599. Mange hundre adelsmenn, hoffjunkere og sjøfolk deltok i denne gigantiske kystvaktoperasjonen. Bare på kongeskipet Victor kan vi regne med ei besetning på minst 200 mann. Fra reisen til Nordishavet foreligger det to beretninger. Begge dagbøkene gir interessante topografiske og etnografiske opplysninger. Reiseskildringene forteller om de stormfulle og ugjestmilde kystområdene, om møte samisk gandtrolldom og russiske befalingsmenn samt om natur, klima og leveforhold.

 

Christian IV hadde formelt overtatt styre av Danmark-Norge i 1596. Hans første store utenrikspolitiske sak ble forholdet til Sverige og herredømmet over kystterritoriet. Sverige var ved utgangen på 1500-tallet i ferd med å utvide sin skattelegging og sine grenser til fjordstrøkene i Nord-Norge. Landet var i ferd med å true den dansk-norske kronens interesser på Nordkalotten. Sommeren 1598 hadde befalingsmannen over Vardøhus og Finnmarkens len, Hans Olsen Koefod, personlig reist til København for å orientere sin herre om svenskenes framferd i nordnorske fjordstrøk. Lensherrens skildring av situasjonen er bakgrunnen for kongens reise. Han ville med selvsyn skaffe seg et overblikk over forholdene i den nordligste delen av dobbeltmonarkiet, vise flagget og dermed markere sin overhøyhet i nordområdene.

 

I beretningene fra toktet heter det at Victor passerte Loppa hvor Finnmark begynner den 10. Mai. Noen dager deretter rundet de Nordkapp og den 14. Mai kunne fartøyene ankre opp i Bussesundet utenfor Vardø. Herfra dro kongen med sitt flaggskip og to av de største skutene videre østover. Langs kysten av Nord-Russland hevdet de dansk suverenitet over farvannet ved å konfiskere flere engelske handelsskuter. I Vardø oppbrakte danskene også et hollandsk skip. Etter et kraftig sammenstøt med et undervannsskjær ved øya Kildin, måtte kongen og hans følge snu. Trolig hadde han tenkt seg lengre østover mot Kvitsjøen. På hjemveien var eskadren plaget av mye dårlig og kaldt vær. Dagboksforfatterne priser Gud for at han brakte dem fra verdens ende tilbake til sivilisasjonen.

 

Erfaringene fra sjøreisen fikk kongen til å sette hardt mot hardt i forholdet til Sverige, Russland og de vesteuropeiske handelsstatene som seilte på nordområdene. De oppbrakte engelske handelsskipene førte til stor bitterhet mellom Elizabeth I og Christian IV. Forhandlinger førte ikke fram. Forholdet til England bedret seg imidlertid da Stuartkongen James den første overtok tronen i 1603. Han kom fra Skottland og var gift med ei eldre søster av Christian. James fikk meglerrollen i konfrontasjonen mellom Danmark og Sverige på begynnelsen av 1600-tallet. Rivaliseringen om Nordkalotten mellom Sverige og Danmark-Norge kuliminerte i den såkalte Kalmarkrigen 1611-1613, som Christian gikk seierrik utav.         Av de mange utenrikspolitiske engasjementene til den ambisiøse monarken, ble utgangen på nordområdekonflikten hans eneste varige seier.

 

Når det gjelder forholdet til Russland, ansatte kongen fjellfogder i Finnmark. Ordningen kom i gang ganske umiddelbart etter kongens sjøreise. En gang hvert år dro fogden over til Malmis (Kola by) for å legge fram territorielle krav overfor den russiske bojaren. Disse pretensjonsreisene pågikk helt fram til 1813. Lensherre John Cunningham forsøkte i 1621 å avskaffe reisen mellom Vardø og Malmis. Han mente den var til liten nytte og ville spare kongen for en kostbar utgift. Kongen svarte at reisen til Russland var viktig, og at Cunningham skulle fortsette med å sende sin fogd over for å legge fram hans majestets krav med hensyn til skatt og land.

 

Flere norske historikere har framhevet at Christians vågale sjøreise i 1599 sikret Finnmark som norsk landskap. Hadde ikke Christian utrustet kystvaktflåten for fire hundre år siden, ville den nordligste landsdelen i Norge sannsynligvis vært under Sverige i dag.

Christian IVChristian 4. - maleri fra 1606

------------------------

 

Mitt foredrag begynner da kystvaktflåten har forlatt de fjerne himmelstrøkene og er på vei sørover i juni 1599. Skipene befinner seg i nærheten av Polarsirkelen. Et forrykende uvær og sjødrev er i ferd ned å true hele den danske krigsflåten, med kongeskipet Victor i spissen. «Det er katten som har forårsaket uværet. Vi må kaste den på havet for å oppheve den forbannelse som hviler over oss,» sier styrmannen på kongeskipet. Kongen i egen person griper inn og tar katten i forsvar…

 

 Noen viktige personer i historien:

Den danske kongen: Christian IV (1577-1648)

Den norske styrmannen: Amund Bagge, født i Bergen, oppvokst i Finnmark, ansatt i marinen 1597. Styrmann på kongeskipet Victor

Den russiske katten: Ei svart, langhåret katt, tilhørende ei russisk Samekone. "Meget større enn våre danske katter."

Hoffprest (på Victor): Magister Anders Bentsen Dall

Kattetyv: En av kongens hornblåsere

Lensherre på Vardøhus: Hans Olsen Koefod (drept av trolldom i mai 1601.)

Same som kan skyte med gand: Quickas Amundssen

Dagbokforfattere: Jonas Carisius (1571-1619)og Sivert Grubbe (1566-1636)

 

(Foredraget er en norsk, popularisert kortversjon av The King, The Cat and The Clergyman. King Christian IV's encounter with the Sami Shamans of Northern Norway and Northern Russia in 1599. Paper presented at the Conference DEMONS, SPIRITS, WITCHES in Budapest, 6-10 October 1999.)

Litteraturliste:

Se mine artikler: Den Sorte Kats forbandelse i Siden Saxo, nr.2-2005: 4-15
"KONGEN, KATTEN og PRESTEN. Christian IVs møte med samisk trolldomskyndighet" trykt i HISTORIE. Populærhistorisk magasin Nr.2-99

In English - Christian IV's Northern Voyage in 1599

Christian 4. dristige sjøreise - Dagbladkronikk
Kongens reise til det ytterste nord. Bokutgivelse fra Ravnetrykk, 2004
Kildeskriftene til 1599-toktet

Nettartikkel: Konge i Tåkeland. En rystende fortelling om utsøkt djevelskap rundt et fyrstebryllup i Oslo 1589

[Den europeiske hekseforfølgelsen][Hans H. Lilienskiold][Nettsteder om hekseprosessene][Jean Bodin][Hekseprosesser i Nord-Norge] [Venner av det smaksrike øl]

Oppdatert 01.10.2014