Om geologien på Vannøya

Størstedelen av Vannøya er bygd opp av en bergart som kalles tonalittisk gneis (se figur 1). En radiometrisk datering av denne bergarten ga en alder på 2885 millioner år, noe som viser at berggrunnen på Vannøya tilhører de aller eldste delene av Norges berggrunn.

Når man kommer seilende med ferga mot Vannøya, har man utsikt mot fjellene Vanntinden og Vannkista. Den lyse bergarten som disse fjellene består av kalles tonalittisk gneis. Ser man nøyere etter vil man legge merke til noen striper av en mørk bergart i fjellsidene i den ellers lyse gneisen. Den mørke bergarten ble dannet da gneisen sprakk opp for 2403 millioner år siden – opp gjennom sprekkene strømmet en steinsmelte som størknet og ble til den mørke bergarten. Dette skjedde da bergartene lå på et dyp på 10-15 km i jordskorpen.

Etter at den mørke bergarten hadde blitt dannet, ble hele området utsatt for erosjon, noe som førte til at 10-15 km av overliggende bergarter ble fjernet. Noe av løsmassene som ble dannet under denne prosessen, som sand og leire, ble avsatt oppe på den tonalittiske gneisen. De opprinnelige løsmassene kan i dag finnes igjen som sedimentære bergarter i områdene mellom Lanes og Fakken, og ved Hamre (se figur 3 og 4).

Den yngste bergarten vi kjenner fra Vannøya er en smeltebergart som trengte inn mellom lagene i de sedimentære bergartene vi finner sør og vest på øya. Bergarten, som kalles dioritt (figur 5 og 6), er 2221 millioner år gammel.

Senere har bergartene på Vannøya i flere omganger blitt utsatt for deformasjon. Under ett stadium av deformasjon ble dioritten samtidig gjennomstrømmet av varmt vann, noe som førte til at bergarten ble delvis omdannet (figur 5). Andre steder finner vi spor av at dioritten ble gjennomstrømmet av CO2 (figur 6). Enkelte steder kan vi se at fluidene (væsker eller gasser) har trengt inn i bergartene med enorm kraft, noe som har ført til at bergartene har eksplodert (figur 7).

Lokaliteter under den geologiske vandringen

Vi starter vandringen vest for Vikan og går langs fjæra i sør-østlig mot Fakken (se figur 2).

1. Vest for Vikan: Kontakt mellom 2885 millioner år gammel tonalittisk gneis og ca. 2 400 - 2 220 millioner år gammel sandstein. Sandsteinen har strukturer som viser at den antagelig ble avsatt i et elvedelta.
2. Fra Vikan til Skipparvika: Sandstein og leirstein, til dels sterkt deformert.
3. Sør for Skipparvika: Kontakt mellom sedimentære bergarter og dioritt. Sandstein med bølgeslagsmerker, sterkt omvandlet dioritt.
4. Rødbergan (sør-øst for Skipparvika): Eksplosjonsbreksje, bølgeslagsmerker og tørkesprekker i sandstein, kontakt mot dioritt
5. Mellom Røbergan og Fakken: Dioritt, noen steder sterkt omdannet. Her vil vi kunne studere en rekke forskjellige mineraler, bl. a. malmmineraler som hematitt, magnetitt og kopperkis.
6. Om vi har tid kan vi også besøke de gamle kopperskjerpene sør-vest for Fakken.