Platetektonikk

Konveksjon
Har du noen gang sett på bevegelsen til vannet i en kjele som står på en varm plate? Du vil se at vannet beveger seg fra bunnen mot overflaten, for så å synke igjen. Vannet strømmer i mer eller mindre sirkelformede baner, som vist på animasjonen til venstre.
Vannet varmes opp på bunnen av kjelen. Det varme vannet er lettere enn vannet høyere opp, og det vil derfor stige mot overflaten. Samtidig vil det kaldeste og tyngste vannet på overflaten synke. Så lenge platen er varmere enn vannet, vil vi ha en slik bevegelse - vannet nederst stiger opp, mens vannet øverst synker.
Bevegelsen til vannet i en kjele som står på en varm plate kalles konveksjon.

Konveksjon i mantelen
Figuren til venstre viser et snitt gjennom Jorden - se under for en beskrivelse av Jordens indre.
Jordens kjerne har en temperatur på mer enn 5000°C. Den høye temperaturen i kjernen fører til at de dypeste delene av mantelen blir varmet opp. De varmeste og dypeste delene av mantelen vil være lettere enn den øverste delen av mantelen. Derfor vil de dypeste delene av mantelen stige oppover, mens de øvre delene synker - dette kalles mantelkonveksjon. Materialet i mantelen strømmer i mer eller mindre sirkelformede baner fra nederst til øverst, og så ned igjen, som vist på animasjonen til venstre.
NB. Materialet i mantelen er ikke flytende som vann. Du må heller forestille deg at mantelen består av et svært seigtflytende materiale - mye mer seigtflytende enn for eksempel risgrøt. Konveksjonen i mantelen går derfor svært sakte.

Jordens indre

Fra innerst til ytterst kan jorden deles inn i fire deler: indre kjerne (rød i figuren over), ytre kjerne (gul), mantel (grønn) og jordskorpe (brun):

	Den indre kjernen er fast stoff. Den er rik på jern.
	Den ytre kjernen er flytende. Den er også rik på jern.
	Det aller meste av mantelen er fast stoff. Den inneholder mye av grunnstoffene jern, magnesium, silisium og oksygen.
	Jordskorpen er den ytterste tynne skorpen vi bor på. Den er fast stoff og inneholder mer silisium, men mindre jern og magnesium enn mantelen.

Gjør et lite eksperiment

Sett en kjele med vann på en varm plate. Legg noen 3-4 cm store papirbiter oppi vannet.

Etterhvert som vannet blir varmere begynner papirbitene å drive fram og tilbake. Vannet er i konveksjon - vannet beveger seg og drar med seg papirbitene som flyter på overflaten.

På samme måte som papirbiter på overflaten i en vannkjele beveger seg på grunn av konveksjonen i kjelen, vil biter av jordskorpen bevege seg på grunn av konveksjonen i mantelen. På figuren over kan du se hvordan to deler av jordskorpen driver fra hverandre.

Åpningen av Atlanterhavet

For 140 millioner år siden hang Afrika og Sør-Amerika sammen (se under). På grunn av konveksjonen i mantelen har de to kontinentene beveget seg fra hverandre, og vi har fått dannet Atlanterhavet i området mellom de to kontinentene. Kontinentene beveger seg fortsatt fra hverandre - med en hastighet på omtrent 3 cm per år.

Jordskorpeplatene

Figuren over viser hvordan jordskorpen er delt opp i plater som beveger seg i forhold til hverandre. Norge ligger langt inne på den Eurasiske platen. Her merker vi lite til bevegelsen mellom platene. På steder som ligger nær grensen mellom to plater merker man ofte at platene beveger seg. Bevegelsene til jordskorpeplatene forårsaker både jordskjelv og vulkanutbrudd, noe vi stadig hører om langs vestkysten av både Nord- og Sør-Amerika, i Tyrkia, Japan og andre steder på jorden.

Litt mer om jordskorpen

På jorden har vi to forskjellig typer jordskorpe. Jordskorpen under havområdene er vanligvis 5-7 km tykk og består hovedsaklig av bergartene basalt og gabbro. Vi kaller denne typen jordskorpe for havbunnsskorpe. Jordskorpen under landområdene er er mye tykkere (opp til 70 km tykk), og består av mye av bergarten granitt. Denne typen jordskorpe kalles kontinental skorpe.

På langtur med India

India tilhører en jordskorpeplate som i 200 millioner år har beveget seg mot den Eurasiske platen. Når to jordskorpeplater beveger seg mot hverandre, blir den ene platen presset ned i mantelen (se figuren over). Kollisjonen mellom det Indiske kontinentet og den Eurasiske platen førte till dannelsen av fjellkjeden Himalaya.

Animasjonen under viser hvordan India har flyttet seg gjennom de siste 200 millioner år.

Linker om platetektonikk:

en side fra Norges geologiske undersøkelse

enkelt om platetektonikk fra The Why Files
animasjoner om platetektonikk fra University of California, Berkeley

This Dynamic Earth - fra USGS